top of page

Wesselengens Bataljon 17. Mai 1916. Sjef: August Severin Madsen 

Historie

 

Wesselengens Bataljon ble stiftet 24. April 1873.

 

Guttene fra Wesselengen stiftet bataljonen i Eidemarken, Sandviken. Det var en kald regværsdag, og guttene satt under en trapp i ly for regnet. Wesselengsguttene hadde nettopp vært nede i Skuteviken og sett pÃ¥ Skutevikens Buekorps, da de bestemte den 24. April 1873 at de skulle starte opp et eget buekorps i Eidemarken. Det var i alt 9 gutter som var med Ã¥ hente den første fanen til Wesselengen, og dermed blir ansett som stifterne av buekorpset. De fremste initiavtivtakerne blir dog sett pÃ¥ som Torvald Jørs og Jakob Johannessen,  der sistsnevnte ogsÃ¥ var buekorpsets første sjef.

 

Guttene fra Wesselengen var ikke noe bedre stilte enn noen andre i Sandviken på slutten av 1800-tallet. De var stort sett folk fra arbeiderklassen, som vil si at de var nødt til å arbeide til og med lørdager. De kunne dermed ikke gå i buekorps før på søndager, derav navnet søndagsbuekorps.

 

Tidlig historie;

I begynnelsen var Wesselengen preget av svært dÃ¥rlig økonomiske midler. Det er vel fÃ¥ buekorps som har blitt stiftet med sÃ¥ dÃ¥rlig økonomi. Guttene fra Eidemarken hadde sÃ¥ dÃ¥rlig rÃ¥ at de var nødt til  samle sammen spikre, for Ã¥ sÃ¥ rette de ut igjen, og selge de videre pÃ¥ den store byggeplassen Eidemarken en gang var. Etter Ã¥ ha samlet inn nok penger, gikk de ned i marken hvor de fikk en avtalen med en som sa seg villig til Ã¥ lage wesselengens første fane. Dessverre uteble fanen, og pengene fikk ikke guttene igjen. Det var da at en av stifterne, da faren var sett pÃ¥ som litt bedrestÃ¥ende, trygler faren om Ã¥ legge ut penger til korpsets første fane. Hans synes da sÃ¥ synd pÃ¥ guttene, at han gjorden det, og korpsets første fane ble en realitet.

 

"Dragon på rød silkeduk, det er vårs samlingsmerke"

 

Fanen skulle egentlig forestille Napoleon pÃ¥ hesten, men pÃ¥ grunn av en misforstÃ¥else med kunstneren, ble det en dragon. Siden den gang har Wesselengen hatt en Dragon som motiv pÃ¥ resten av 10 fanene som har kommet i seinere tid. I en hyllest av alle Wesselenges sin faner, lagde Sverre Nilsen (se avsnittet under) en sang til minne om disse. Det er blant annet derfra vi, fra de to første linje i 2. verset, at vi har mottoet til Wesselengen: "Dragon pÃ¥ rød silkeduk, det er vÃ¥rt samlingsmerke" 

 

Storhetstiden:

Wesselengens storhetstid blir ansett som perioden mellom 1910-1920. Det var blant annet under disse Ã¥rene, at Wesselengen stilt flest gutter i historien. I alt stilte ca. 400 gutter under Wesselengsfanen, noe som er det nest største i buekorpshistorien noensinne. Det ble gjort under Sverre Nilsen sin ledelse. Han var sjef i perioden 1914-1915, og blir sett pÃ¥ som en av de største, om ikke den største, sjefen i Wesselengens historie. Han hadde et brennede engasjemet for buekorpset, og var en skikkelig Eidemarksgutt. Sjef over Søndagsbuekorpsenes forbund var han og, og organiserte en fellesutmarsj med alle søndagsbuekorpsene. Noe som ikke var blitt gjort pÃ¥ mange Ã¥r.

 

Jubileumsåret 1933

I Ã¥rene som fulgte etter Sverre Nilsen var buekorpset preget av nedgang. Ingen klarte det kunststykke som Nilsen gjorde, men ei heller var det mange som trodde at man skulle klare Ã¥ overgÃ¥ Nilsen. Etter hvert som Ã¥rene gikk, og antallet sank, ble det besluttet i 1931 at man skulle avskaffe bajonettgarden. Dette fordi man ønsket Ã¥ kunne drive pÃ¥ med bedre oppvisning nÃ¥r man hadde flere soldater opp mot 60- Ã¥rs jubileumet i 1933. 60-Ã¥rs jubileumet var en stor suksess, med bÃ¥de ny fane, enormt oppmøte, og en samling av Wesselengens bataljons historie. "Wesselengen gjennom 60 Ã¥r" ble utgitt i 1933, og er en samling av historien til buekorpset de første 60 Ã¥rene. Sjef under JubileumsÃ¥ret var Sverre Andersen.

 

 

 

 

 

 

 

bottom of page