Wesselengens Bataljon 17. Mai 1916. Sjef: August Severin Madsen 

Historie

 

Wesselengens Bataljon ble stiftet 24. April 1873.

 

Guttene fra Wesselengen stiftet bataljonen i Eidemarken, Sandviken. Det var en kald regværsdag, og guttene satt under en trapp i ly for regnet. Wesselengsguttene hadde nettopp vært nede i Skuteviken og sett på Skutevikens Buekorps, da de bestemte den 24. April 1873 at de skulle starte opp et eget buekorps i Eidemarken. Det var i alt 9 gutter som var med å hente den første fanen til Wesselengen, og dermed blir ansett som stifterne av buekorpset. De fremste initiavtivtakerne blir dog sett på som Torvald Jørs og Jakob Johannessen,  der sistsnevnte også var buekorpsets første sjef.

 

Guttene fra Wesselengen var ikke noe bedre stilte enn noen andre i Sandviken på slutten av 1800-tallet. De var stort sett folk fra arbeiderklassen, som vil si at de var nødt til å arbeide til og med lørdager. De kunne dermed ikke gå i buekorps før på søndager, derav navnet søndagsbuekorps.

 

Tidlig historie;

I begynnelsen var Wesselengen preget av svært dårlig økonomiske midler. Det er vel få buekorps som har blitt stiftet med så dårlig økonomi. Guttene fra Eidemarken hadde så dårlig rå at de var nødt til  samle sammen spikre, for å så rette de ut igjen, og selge de videre på den store byggeplassen Eidemarken en gang var. Etter å ha samlet inn nok penger, gikk de ned i marken hvor de fikk en avtalen med en som sa seg villig til å lage wesselengens første fane. Dessverre uteble fanen, og pengene fikk ikke guttene igjen. Det var da at en av stifterne, da faren var sett på som litt bedrestående, trygler faren om å legge ut penger til korpsets første fane. Hans synes da så synd på guttene, at han gjorden det, og korpsets første fane ble en realitet.

 

"Dragon på rød silkeduk, det er vårs samlingsmerke"

 

Fanen skulle egentlig forestille Napoleon på hesten, men på grunn av en misforståelse med kunstneren, ble det en dragon. Siden den gang har Wesselengen hatt en Dragon som motiv på resten av 10 fanene som har kommet i seinere tid. I en hyllest av alle Wesselenges sin faner, lagde Sverre Nilsen (se avsnittet under) en sang til minne om disse. Det er blant annet derfra vi, fra de to første linje i 2. verset, at vi har mottoet til Wesselengen: "Dragon på rød silkeduk, det er vårt samlingsmerke" 

 

Storhetstiden:

Wesselengens storhetstid blir ansett som perioden mellom 1910-1920. Det var blant annet under disse årene, at Wesselengen stilt flest gutter i historien. I alt stilte ca. 400 gutter under Wesselengsfanen, noe som er det nest største i buekorpshistorien noensinne. Det ble gjort under Sverre Nilsen sin ledelse. Han var sjef i perioden 1914-1915, og blir sett på som en av de største, om ikke den største, sjefen i Wesselengens historie. Han hadde et brennede engasjemet for buekorpset, og var en skikkelig Eidemarksgutt. Sjef over Søndagsbuekorpsenes forbund var han og, og organiserte en fellesutmarsj med alle søndagsbuekorpsene. Noe som ikke var blitt gjort på mange år.

 

Jubileumsåret 1933

I årene som fulgte etter Sverre Nilsen var buekorpset preget av nedgang. Ingen klarte det kunststykke som Nilsen gjorde, men ei heller var det mange som trodde at man skulle klare å overgå Nilsen. Etter hvert som årene gikk, og antallet sank, ble det besluttet i 1931 at man skulle avskaffe bajonettgarden. Dette fordi man ønsket å kunne drive på med bedre oppvisning når man hadde flere soldater opp mot 60- års jubileumet i 1933. 60-års jubileumet var en stor suksess, med både ny fane, enormt oppmøte, og en samling av Wesselengens bataljons historie. "Wesselengen gjennom 60 år" ble utgitt i 1933, og er en samling av historien til buekorpset de første 60 årene. Sjef under Jubileumsåret var Sverre Andersen.

 

 

 

 

 

 

 

© 2018 av Wesselengens Bataljon